Reisebrev fra Åsne Meaas

Høsten 2017 ble jeg med på nok en tur med Xtra-well. Denne gangen gikk turen vestover på sørkysten. Første dag var målet Olympos/Çirali.

Vi booket inn på et fantastisk flotte hotell. Hotellet lå like ved stranden og besto av en rekke små bungalower og lå i en praktfull hage. I skumringen kjørte vi til fjellet Olympos og spaserte en halv times tid opp til Kimeras evige flammer. Disse flammene utgår fra naturgassstråler og har brent i tusenvis av år. Vi kom opp etter at det var blitt mørkt og det var en magisk opplevelse. Guiden, Emre, hadde kjøpt inn pølser som ble grillet ved flammene. En opplevelse som jeg kommer til å huske for for resten av livet. Dagen etter gikk turen videre til Kaş. Før vi kom dit var vi innom Demre og besøkte stedet der St. Nicholas (julenissen) står og så på St. Nicholas kirke som var under restaurering. Etter dette besøket dro vi videre til Kekova. En bitte liten kystby. Her tok vi en båttur ut til den sunkne handelsbyen Simena. I 2. århundre e.Kr. ble Simena rammet av en rekke voldsomme jordskjelv og sank under bølgene. En trivelig tur og vi fikk en deilig lunsj ombord på båten. Vel tilbake i Kekova gikk turen videre til vårt mål for dagen som var Kaş. Vi sjekket inn på et trivelig hotell oppe i byen og skulle bo her i 2 netter. Kaş ligger omtrent midt mellom Antalya og Fethiye på den tyrkiske sørkysten. Kaş er en liten tyrkisk perle som er relativt uoppdaget som turistmål. Hit drar gjerne tyrkerne selv for å feriere og slappe av. Området rundt Kaş har kanskje Tyrkias tetteste konsentrasjon av antikke byer, og kan by på mange spennende eventyr til lands og til vanns. Middag ble inntatt på en fiskerestaurant nede i byen. Dagen etter reiste mange av oss over til den lille greske øya Meis. En sjarmerende liten øy. Noen av oss tok en båttur ut for å se den blå grotte. For å komme inn i den blå grotte måtte vi over i en liten gummibåt. Her lå paddeflate i bunnen av båten for å komme inn i gjennom det bitte lille hullet i fjellet. En spesiell, utfordrende og flott opplevelse. Vel tilbake på land ruslet Irene og jeg rundt i byen på Meis før vi inntok en gresk lunsj, moussaka og gresk salat, på restaurant Lazarakis. Mens vi satt og spiste dukket det plutselig opp en utrolig stor og flott skilpadde som selvfølgelig måtte foreviges på bilde. Det ble et riktig hyggelig opphold på Meis og om ettermiddagen dro vi tilbake til Kaş. Om kvelden spiste vi middag nede i byen igjen. Neste dag gikk turen videre til Dalyan. Vi tok en liten båt litt lenger opp i elven før vi tok båtturen nedover helt til elven møtte Middelhavet. Underveis fikk vi se kongegravene høyt oppe i fjellet. Et flott skue. Der elven møter Middelhavet er det vanligvis masse skilpadder men på grunn av at det hadde vært dårlig vær om natten var vannet blitt grumsete og da klarte ikke skilpaddene å navigere seg fram til stedet. Til tross for at vi ikke fikk se skilpaddene var det en utrolig fin plass og vi tilbrakte en liten stund her før vi dro oppover elven igjen for å komme oss til hotellet. Her ble det god tid til litt kos og hygge i hagen før middag. Dagen etter reiste vi videre. Dette var vår siste dag og vi skulle tilbake til Alanya. På hjemveien fikk vi besøke vingården Likya. Det var meningen at vi skulle tatt en tur rundt på vingården men pga at det hadde vært dårlig vær om natten ble det for bløtt å spasere der. Eieren ga oss imidlertid en flott omvisning i fabrikken og fortalte om hvordan vinen ble laget, når den ble tappet og vi fikk også en omvisning på lagerrommet. Her var det jevn temperatur og fuktighet året rundt. Meget interessant å få oppleve. Etter omvisningen fikk vi smake på 4 forskjellige viner og de som ønsket det kunne også få kjøpt vin. Etter dette besøket var det på tide og reise tilbake til Alanya. Tusen takk til vår fantastiske guide Ali Emre Pere.

Åsne Meaas

Vi griller pølser på de evige flammer